Notabene numero dos

Nå føler jeg at det ble mange blogginnlegg på få dager, men må ikke stole for mye på følelsene - skal ikke bli karismatisk av meg.

Jeg glemte å fortelle at vi på jungelturen fikk se en ku bli slaktet! Den ikke lite blodige hendelsen fant sted i den tidligere nevnte landsbyen (som heter San Lorenzo). Var gøy og interessant å være med på, - min første, men jeg lurer på om de ofra dyret for vår skyld.. for gringoenes skyld liksom. Jaja, tar det som et kompliment.

Og nå benytter jeg denne anledningen til å legge ut diverse bilder.. ;)

På Gardermoen, før vi fløy til Peru. Fritidssyssel på hjul. (uklart bilde):

Mellomlanding i København. Hælan i taket:D :

Lima, hovedstaden i Peru:

Bassenget på hotellet i Ica, Peru:

Min egenkomponerte fanta-is :D (på Hotel Buganvillas, Santa Cruz, Bolivia). Det var forresten ikke planlagt, og.. den va'kke så god:

På tur til hytta til Jan-Tore som ligger utenfor Santa Cruz - via lastebil:

Deretter... - stedet for at bade:

Bilder fra jungelturen:

På flyet, Santiago:

Slakting av ku:

Den interessante båtturen. Svarteste natta.. I midten ser vi to bolivianske båtkarer:

Mere båt. Trøtte fjes:

På natten, ute på ranchen langt inne i busjen:

Pinnedyr-/kneler-aktig ting:

"Veien til San Lorenzo" (høres stilig ut):

Flyturen tilbake:

Også, til slutt...

Fra gudstjenesten på søndag:

+ En edderkopp med pilotbriller som Robin fant på senga si:

Sånn..
Legger sikkert ut mer senere;)

NB

Jeg ønsker bare å si god bedring til mitt moderlige opphav;)

Beklager for lite livstegn!

Hei der hjemme! Tenkte jeg var nødt til å oppdatere nå etter en viss henvendelse fra en viss søster på et visst sted som kalles fjæsbok. Jeg har ennå ikke sendt et eneste brev hjem heller, selv om jeg kjøpte flere kort og frimerker i Peru - men jeg tenker jeg må kjøpe frimerker her i Bolivia og få ordnet den posten.

Det skjer vanvittig mye her nede. Det er nok dumt at jeg ikke har skrevet dagbok om ting og tang, for man glemmer jo fort når det skjer så mye - det er fortsatt ikke for sent å begynne slik skrivebusiness, men det er litt tiltak.

Vi var i jungelen for et par dager siden! Det var villt det! Føler jeg stiftet et nært bekjentskap med den bolivianske floraen, da vi på en småbåttur endte i mange busker fordi båtførerne trengte en grein å kleppe tak i da motoren streiket så ubeskrivelig mange ganger. En båttur som egentlig var ment å vare i kanskje 2 timer,.. endte plutselig opp som en 17 timer (!!!!) lang nattelvesafari, hvor ben og marg i din edle bakende ble spist opp av en vakker metallbelagt båtripe - hvis design man skulle tro var omhyggelig utgrunnet av Stalins mest fortrolige torturister.
Båtturen var nokså sær i sin natur, nesten surrealistisk. Tenk deg 17 timer i båt, midt på natta, i ei boliviansk elv, og du ønsker så sårt å komme frem til den lenge ettertraktede ranchen i jungelen.. men du kan ikke, for du står fast - med to elendige motorer som skulle vært pensjonert for tre hundre år siden, og som ikke fortjener annet enn å bli grundig smadret av en russisk alenemor bevæpnet med slegge. Men jeg må få påpeke at den båtturen var en høyst ..interessant opplevelse. Kunne fungert som et psykologisk eksperiment - "hvor lang tid vil det ta før noen klikker tulling og springer ut i skogen gal som en mango?".
Men nå vil jeg ikke at du som leser dette skal tro at opplegget gikk rett i ..toalettet. I all verden da - en ting er at vi ble bedre kjent på den båtturen (!), det ble også sunget sanger (mangelfull deltakelse fra undertegnede, da en liten tendens av innbilt tonedøvhet er til stede), mye tull og tøys var nærværende (skulle bare mangle), det ble jobbet intenst med å finne komfortable stillinger å plassere skrotten i, vi fikk se masse jungel (jungel er kult, enough said), vi fikk se papegøye og vi fikk se en spesi nyskutt fugl falle ned i båten for deretter å rote seg ut i vannet (for deretter å antakeligvis dø av drukning). Det var selvfølgelig mye dødtid, og det er vanskelig å slå ihjel dødtid da den allerede er død, men for en opplevelse! Tipper at de andre fjellheimkullene ikke har de samme kortene å legge på bordet. Folkene jeg reiste med var jo da også fantastiske, både elever og reiseledere. Mauricio (legen vår) og den norsktalende Santiago er unike karer. Santiago er, til underretning for dere der hjemme, onkel til Tarjei som går Fjellheim i år. Han vokste opp hos besteforeldrene hans som var misjonærer, og han bor her nede i Bolivia.
Med det samme jeg er i gang så kan jeg jo si mer om lederne her nede. Vi har også med oss en bolivianer til ved navn David, og vi har mye å gjøre med den nyutdannede tannlegen Boris. Sistnevnte spiller folkemusikk på panfløyte og div., og tilbyr timer for å lære - samtidig som han selger fløyter. For å trekke fram undertegnede atter en gang, så er panfløytehandling satt i verk med avventende vareutveksling og pengelevering.
Den høyt aktede misjonærfamilien Olsen er selvfølgelig på listen over favorittmisjonærfamilier, og timene med familiepatriarken Jan-Tore Olsen har vært fantastiske. Salomos høysang (!!) stod en god stund på programmet, og det neste blir nå Johannes' åpenbaring. Hans lærerrolle overfor oss er heldigvis ikke nådd veiens ende, og vi gleder oss til fortsettelsen. Jan-Tore og kona Kirsti Synnøve er nok forresten litt av noen multitasker're (for dere ikke-engelskespråklige der ute (hint, hint ;) ): de klarer å gjøre flere ting på en gang) når de har kirkegjengere å ta seg av, samtidig som de har 4 adoptivbarn - og nå har de også oss å dressere. Super familie!
Tilbake til den jungelturen.. Vi fikk også ri på hest. Er det en ting i verden jeg aldri i hele mitt bartetrønderske liv har vært interessert i så er det hest. Disse firbente skapningene har en underlig tendens til å vrinske og sparke, og trekke til seg jentunger, samtidig som de eier et sterkt ønske om å bære rundt på kongelige og halvfemi hattemenn mens de hopper over sære stokker. Men det var faktisk gøy. Og vi var jo tross alt i en jungel - et viktig poeng! Ridedyret trasket uti vannmengde etter vannmengde, og over gjørmesti etter gjørmesti, mens jeg bare satt der ..og, vel, etter en stund begynte lårene å merke sadelens innbakte smertebringende effekt. Men som sagt, det slo an. Når det gjelder vannmengder, så fikk jeg på det meste vann opp til knærne der jeg satt.
Om dere der ute ikke vet det, så er det en ting med dette dyret som skiller seg ut fra de andre tingene med dette dyret - og det er at ..den kan springe. Fort! Men baksiden ved den medaljen kommer ganske tydelig frem når du fyrer opp hesten - og, ja, jeg fyrte opp hesten. Og det sa "dunk! dunk! dunk!", og jeg tenkte "au! au! au!". Det skal visstnok være en slags teknikk som gjør hele den seansen smertefri, men jeg fikk ikke helt den til å funke. Det gikk litt da! Og gøy var det! Jeg tror faktisk det er slik at jo fortere det går, jo enklere er det å følge takten til det firbente dyret. Men enda en ting blir da ganske aktuelt - kunnskapen om bremsing. Når jeg dumpet bortover sletten i x antall kilometer i timen følte jeg ikke at jeg hadde noen voldsom kontroll over tømmene, men siden jeg sitter her og skriver så er jo det et levende bevis på at jeg hadde tilstrekkelig med makt over snorene til å tøyle skapningens løssluppenhet, og slik redde min dyrebare benmarg. Fart er uansett et kikk, og doningen behandlet meg sånn i det hele ganske bra.
For å nevne mer så måtte vi ta småfly inn til og ut av en landsby i jungelen. Der deltok vi også i vannballongkrig med de lokale småbarna. For å informere så er de ganske gira på karneval her i Sør-Amerika, og da hører vann- og malingskasting med (i alle fall her i Bolivia, vet ikke om det er slik andre steder). Vi kastet ingen maling der da, men vannet gikk så det suste. Det var morsomt.
Vi badet også på et sted hvor det muligens var piraja. Jeg er litt usikker - vi fikk først høre at det ikke var piraja der, men etterpå fikk vi høre det motsatte. Men så vidt jeg vet ble ingen spist av piraja, men jeg har spist både piraja og krokodille. Piraja var relativt godt/greit, og det krokodillekjøttet trodde jeg var kylling da jeg åt det (hadde nettopp stått opp til den middagen, jeg hadde vært langt uti jungelland og kom tilbake om morgenen etter å ha ridd om natten, føltes som jeg hadde tømmermenn - var derfor uten informasjon om hva slags fór jeg inntok) - det smakte ..relativt godt.


Håpe dåkk har det bra hem på Melhus og oppi Flå:) og håpe dåkk på fløttefot også har det bra:) Beklage at æ har gitt lite lyd fra mæ, men æ slo t skikkelig no;) mått no d. Og håpe dåkk e fornøyd no:p neida..;) Æ må få sendt derre postkortan. Takk for fixing av søknad og!
Æ har det fantastisk her!:) Men bli selvfølgelig godt å sjå dåkk igjen når den tid kjæm!;)
Gla i dåkk!

~ Massiv mokkasinhilsen fra Kristian:)