Det er snart tid for hjemreise, og jeg gleder meg til aa igjen sette foettene paa frostbefengt norsk mark. Flyet letter fra Lima den 15. april, og vi lander paa Gardermoen den 17.
Men foer den tid kommer oensker jeg bare aa underrette om enkelte gjerninger jeg akter aa utfoere etter relativt kort tid innenfor kongerikets grenser:
a) Drikke vann av springen! Det kan vi ikke gjoere her pga. bakterier, og vi har derfor kjoept drikkevann paa flaske i 2 1/2 mnd. naa. Flesteparten av denne verdensdelens opprinnelige innvaanere drikker heller ikke av springen, bortsett fra de aller fattigste - og de ute paa ..."vidda",.. de i gokk. For aa si det saann: jeg oensker ikke aa bruke saa altfor mye av tiden min paa aa grunne over hvor mye penger jeg har brukt paa drikkevann. Og som et klassisk "PS", saa er brus og soetsaker saa billig her nede at man kan faa sukkersyke av mindre - men vinningen i den billigheten har nok for lengst gaatt opp i spinningen.
b) Jeg skal kaste dopapiret i DOOOO!! Det kan vi ikke gjoere her, fordi roersystemet er for TRANGT. Virker som folka her nede er for late til aa installere et mere romslig roersystem, og vil heller risikere oversvoemte baderom i fleng. De trives visstnok med aa kaste dopapiret i en soeppelboette ved siden av dassen (ja, du faar lov til a si "aesj").
c) Jeg skal SPISE ET EPLE, som jeg kjoeper i butikken. For, ja, det er slik her nede at bakteriefloraen er saa vanvittig abnormal at vi blir daarlige hvis vi spiser frukt som ikke har skall med tilhoerende skrellbarhet.
Det var den bakteriebetente oppdateringen.
Men, jada, har det fortsatt bra;P
- Troenderbart
mandag 13. april 2009
mandag 2. mars 2009
Notabene numero dos
Nå føler jeg at det ble mange blogginnlegg på få dager, men må ikke stole for mye på følelsene - skal ikke bli karismatisk av meg.
Jeg glemte å fortelle at vi på jungelturen fikk se en ku bli slaktet! Den ikke lite blodige hendelsen fant sted i den tidligere nevnte landsbyen (som heter San Lorenzo). Var gøy og interessant å være med på, - min første, men jeg lurer på om de ofra dyret for vår skyld.. for gringoenes skyld liksom. Jaja, tar det som et kompliment.
Og nå benytter jeg denne anledningen til å legge ut diverse bilder.. ;)
På Gardermoen, før vi fløy til Peru. Fritidssyssel på hjul. (uklart bilde):
Mellomlanding i København. Hælan i taket:D :
Lima, hovedstaden i Peru:
Bassenget på hotellet i Ica, Peru:
Min egenkomponerte fanta-is :D (på Hotel Buganvillas, Santa Cruz, Bolivia). Det var forresten ikke planlagt, og.. den va'kke så god:
På tur til hytta til Jan-Tore som ligger utenfor Santa Cruz - via lastebil:
Deretter... - stedet for at bade:
Bilder fra jungelturen:
På flyet, Santiago:
Slakting av ku:
Den interessante båtturen. Svarteste natta.. I midten ser vi to bolivianske båtkarer:
Mere båt. Trøtte fjes:
På natten, ute på ranchen langt inne i busjen:
Pinnedyr-/kneler-aktig ting:
"Veien til San Lorenzo" (høres stilig ut):
Flyturen tilbake:
Også, til slutt...
Fra gudstjenesten på søndag:
+ En edderkopp med pilotbriller som Robin fant på senga si:
Sånn..
Legger sikkert ut mer senere;)
søndag 1. mars 2009
Beklager for lite livstegn!
Hei der hjemme! Tenkte jeg var nødt til å oppdatere nå etter en viss henvendelse fra en viss søster på et visst sted som kalles fjæsbok. Jeg har ennå ikke sendt et eneste brev hjem heller, selv om jeg kjøpte flere kort og frimerker i Peru - men jeg tenker jeg må kjøpe frimerker her i Bolivia og få ordnet den posten.
Det skjer vanvittig mye her nede. Det er nok dumt at jeg ikke har skrevet dagbok om ting og tang, for man glemmer jo fort når det skjer så mye - det er fortsatt ikke for sent å begynne slik skrivebusiness, men det er litt tiltak.
Vi var i jungelen for et par dager siden! Det var villt det! Føler jeg stiftet et nært bekjentskap med den bolivianske floraen, da vi på en småbåttur endte i mange busker fordi båtførerne trengte en grein å kleppe tak i da motoren streiket så ubeskrivelig mange ganger. En båttur som egentlig var ment å vare i kanskje 2 timer,.. endte plutselig opp som en 17 timer (!!!!) lang nattelvesafari, hvor ben og marg i din edle bakende ble spist opp av en vakker metallbelagt båtripe - hvis design man skulle tro var omhyggelig utgrunnet av Stalins mest fortrolige torturister.
Båtturen var nokså sær i sin natur, nesten surrealistisk. Tenk deg 17 timer i båt, midt på natta, i ei boliviansk elv, og du ønsker så sårt å komme frem til den lenge ettertraktede ranchen i jungelen.. men du kan ikke, for du står fast - med to elendige motorer som skulle vært pensjonert for tre hundre år siden, og som ikke fortjener annet enn å bli grundig smadret av en russisk alenemor bevæpnet med slegge. Men jeg må få påpeke at den båtturen var en høyst ..interessant opplevelse. Kunne fungert som et psykologisk eksperiment - "hvor lang tid vil det ta før noen klikker tulling og springer ut i skogen gal som en mango?".
Men nå vil jeg ikke at du som leser dette skal tro at opplegget gikk rett i ..toalettet. I all verden da - en ting er at vi ble bedre kjent på den båtturen (!), det ble også sunget sanger (mangelfull deltakelse fra undertegnede, da en liten tendens av innbilt tonedøvhet er til stede), mye tull og tøys var nærværende (skulle bare mangle), det ble jobbet intenst med å finne komfortable stillinger å plassere skrotten i, vi fikk se masse jungel (jungel er kult, enough said), vi fikk se papegøye og vi fikk se en spesi nyskutt fugl falle ned i båten for deretter å rote seg ut i vannet (for deretter å antakeligvis dø av drukning). Det var selvfølgelig mye dødtid, og det er vanskelig å slå ihjel dødtid da den allerede er død, men for en opplevelse! Tipper at de andre fjellheimkullene ikke har de samme kortene å legge på bordet. Folkene jeg reiste med var jo da også fantastiske, både elever og reiseledere. Mauricio (legen vår) og den norsktalende Santiago er unike karer. Santiago er, til underretning for dere der hjemme, onkel til Tarjei som går Fjellheim i år. Han vokste opp hos besteforeldrene hans som var misjonærer, og han bor her nede i Bolivia.
Med det samme jeg er i gang så kan jeg jo si mer om lederne her nede. Vi har også med oss en bolivianer til ved navn David, og vi har mye å gjøre med den nyutdannede tannlegen Boris. Sistnevnte spiller folkemusikk på panfløyte og div., og tilbyr timer for å lære - samtidig som han selger fløyter. For å trekke fram undertegnede atter en gang, så er panfløytehandling satt i verk med avventende vareutveksling og pengelevering.
Den høyt aktede misjonærfamilien Olsen er selvfølgelig på listen over favorittmisjonærfamilier, og timene med familiepatriarken Jan-Tore Olsen har vært fantastiske. Salomos høysang (!!) stod en god stund på programmet, og det neste blir nå Johannes' åpenbaring. Hans lærerrolle overfor oss er heldigvis ikke nådd veiens ende, og vi gleder oss til fortsettelsen. Jan-Tore og kona Kirsti Synnøve er nok forresten litt av noen multitasker're (for dere ikke-engelskespråklige der ute (hint, hint ;) ): de klarer å gjøre flere ting på en gang) når de har kirkegjengere å ta seg av, samtidig som de har 4 adoptivbarn - og nå har de også oss å dressere. Super familie!
Tilbake til den jungelturen.. Vi fikk også ri på hest. Er det en ting i verden jeg aldri i hele mitt bartetrønderske liv har vært interessert i så er det hest. Disse firbente skapningene har en underlig tendens til å vrinske og sparke, og trekke til seg jentunger, samtidig som de eier et sterkt ønske om å bære rundt på kongelige og halvfemi hattemenn mens de hopper over sære stokker. Men det var faktisk gøy. Og vi var jo tross alt i en jungel - et viktig poeng! Ridedyret trasket uti vannmengde etter vannmengde, og over gjørmesti etter gjørmesti, mens jeg bare satt der ..og, vel, etter en stund begynte lårene å merke sadelens innbakte smertebringende effekt. Men som sagt, det slo an. Når det gjelder vannmengder, så fikk jeg på det meste vann opp til knærne der jeg satt.
Om dere der ute ikke vet det, så er det en ting med dette dyret som skiller seg ut fra de andre tingene med dette dyret - og det er at ..den kan springe. Fort! Men baksiden ved den medaljen kommer ganske tydelig frem når du fyrer opp hesten - og, ja, jeg fyrte opp hesten. Og det sa "dunk! dunk! dunk!", og jeg tenkte "au! au! au!". Det skal visstnok være en slags teknikk som gjør hele den seansen smertefri, men jeg fikk ikke helt den til å funke. Det gikk litt da! Og gøy var det! Jeg tror faktisk det er slik at jo fortere det går, jo enklere er det å følge takten til det firbente dyret. Men enda en ting blir da ganske aktuelt - kunnskapen om bremsing. Når jeg dumpet bortover sletten i x antall kilometer i timen følte jeg ikke at jeg hadde noen voldsom kontroll over tømmene, men siden jeg sitter her og skriver så er jo det et levende bevis på at jeg hadde tilstrekkelig med makt over snorene til å tøyle skapningens løssluppenhet, og slik redde min dyrebare benmarg. Fart er uansett et kikk, og doningen behandlet meg sånn i det hele ganske bra.
For å nevne mer så måtte vi ta småfly inn til og ut av en landsby i jungelen. Der deltok vi også i vannballongkrig med de lokale småbarna. For å informere så er de ganske gira på karneval her i Sør-Amerika, og da hører vann- og malingskasting med (i alle fall her i Bolivia, vet ikke om det er slik andre steder). Vi kastet ingen maling der da, men vannet gikk så det suste. Det var morsomt.
Vi badet også på et sted hvor det muligens var piraja. Jeg er litt usikker - vi fikk først høre at det ikke var piraja der, men etterpå fikk vi høre det motsatte. Men så vidt jeg vet ble ingen spist av piraja, men jeg har spist både piraja og krokodille. Piraja var relativt godt/greit, og det krokodillekjøttet trodde jeg var kylling da jeg åt det (hadde nettopp stått opp til den middagen, jeg hadde vært langt uti jungelland og kom tilbake om morgenen etter å ha ridd om natten, føltes som jeg hadde tømmermenn - var derfor uten informasjon om hva slags fór jeg inntok) - det smakte ..relativt godt.
Håpe dåkk har det bra hem på Melhus og oppi Flå:) og håpe dåkk på fløttefot også har det bra:) Beklage at æ har gitt lite lyd fra mæ, men æ slo t skikkelig no;) mått no d. Og håpe dåkk e fornøyd no:p neida..;) Æ må få sendt derre postkortan. Takk for fixing av søknad og!
Æ har det fantastisk her!:) Men bli selvfølgelig godt å sjå dåkk igjen når den tid kjæm!;)
Gla i dåkk!
~ Massiv mokkasinhilsen fra Kristian:)
Det skjer vanvittig mye her nede. Det er nok dumt at jeg ikke har skrevet dagbok om ting og tang, for man glemmer jo fort når det skjer så mye - det er fortsatt ikke for sent å begynne slik skrivebusiness, men det er litt tiltak.
Vi var i jungelen for et par dager siden! Det var villt det! Føler jeg stiftet et nært bekjentskap med den bolivianske floraen, da vi på en småbåttur endte i mange busker fordi båtførerne trengte en grein å kleppe tak i da motoren streiket så ubeskrivelig mange ganger. En båttur som egentlig var ment å vare i kanskje 2 timer,.. endte plutselig opp som en 17 timer (!!!!) lang nattelvesafari, hvor ben og marg i din edle bakende ble spist opp av en vakker metallbelagt båtripe - hvis design man skulle tro var omhyggelig utgrunnet av Stalins mest fortrolige torturister.
Båtturen var nokså sær i sin natur, nesten surrealistisk. Tenk deg 17 timer i båt, midt på natta, i ei boliviansk elv, og du ønsker så sårt å komme frem til den lenge ettertraktede ranchen i jungelen.. men du kan ikke, for du står fast - med to elendige motorer som skulle vært pensjonert for tre hundre år siden, og som ikke fortjener annet enn å bli grundig smadret av en russisk alenemor bevæpnet med slegge. Men jeg må få påpeke at den båtturen var en høyst ..interessant opplevelse. Kunne fungert som et psykologisk eksperiment - "hvor lang tid vil det ta før noen klikker tulling og springer ut i skogen gal som en mango?".
Men nå vil jeg ikke at du som leser dette skal tro at opplegget gikk rett i ..toalettet. I all verden da - en ting er at vi ble bedre kjent på den båtturen (!), det ble også sunget sanger (mangelfull deltakelse fra undertegnede, da en liten tendens av innbilt tonedøvhet er til stede), mye tull og tøys var nærværende (skulle bare mangle), det ble jobbet intenst med å finne komfortable stillinger å plassere skrotten i, vi fikk se masse jungel (jungel er kult, enough said), vi fikk se papegøye og vi fikk se en spesi nyskutt fugl falle ned i båten for deretter å rote seg ut i vannet (for deretter å antakeligvis dø av drukning). Det var selvfølgelig mye dødtid, og det er vanskelig å slå ihjel dødtid da den allerede er død, men for en opplevelse! Tipper at de andre fjellheimkullene ikke har de samme kortene å legge på bordet. Folkene jeg reiste med var jo da også fantastiske, både elever og reiseledere. Mauricio (legen vår) og den norsktalende Santiago er unike karer. Santiago er, til underretning for dere der hjemme, onkel til Tarjei som går Fjellheim i år. Han vokste opp hos besteforeldrene hans som var misjonærer, og han bor her nede i Bolivia.
Med det samme jeg er i gang så kan jeg jo si mer om lederne her nede. Vi har også med oss en bolivianer til ved navn David, og vi har mye å gjøre med den nyutdannede tannlegen Boris. Sistnevnte spiller folkemusikk på panfløyte og div., og tilbyr timer for å lære - samtidig som han selger fløyter. For å trekke fram undertegnede atter en gang, så er panfløytehandling satt i verk med avventende vareutveksling og pengelevering.
Den høyt aktede misjonærfamilien Olsen er selvfølgelig på listen over favorittmisjonærfamilier, og timene med familiepatriarken Jan-Tore Olsen har vært fantastiske. Salomos høysang (!!) stod en god stund på programmet, og det neste blir nå Johannes' åpenbaring. Hans lærerrolle overfor oss er heldigvis ikke nådd veiens ende, og vi gleder oss til fortsettelsen. Jan-Tore og kona Kirsti Synnøve er nok forresten litt av noen multitasker're (for dere ikke-engelskespråklige der ute (hint, hint ;) ): de klarer å gjøre flere ting på en gang) når de har kirkegjengere å ta seg av, samtidig som de har 4 adoptivbarn - og nå har de også oss å dressere. Super familie!
Tilbake til den jungelturen.. Vi fikk også ri på hest. Er det en ting i verden jeg aldri i hele mitt bartetrønderske liv har vært interessert i så er det hest. Disse firbente skapningene har en underlig tendens til å vrinske og sparke, og trekke til seg jentunger, samtidig som de eier et sterkt ønske om å bære rundt på kongelige og halvfemi hattemenn mens de hopper over sære stokker. Men det var faktisk gøy. Og vi var jo tross alt i en jungel - et viktig poeng! Ridedyret trasket uti vannmengde etter vannmengde, og over gjørmesti etter gjørmesti, mens jeg bare satt der ..og, vel, etter en stund begynte lårene å merke sadelens innbakte smertebringende effekt. Men som sagt, det slo an. Når det gjelder vannmengder, så fikk jeg på det meste vann opp til knærne der jeg satt.
Om dere der ute ikke vet det, så er det en ting med dette dyret som skiller seg ut fra de andre tingene med dette dyret - og det er at ..den kan springe. Fort! Men baksiden ved den medaljen kommer ganske tydelig frem når du fyrer opp hesten - og, ja, jeg fyrte opp hesten. Og det sa "dunk! dunk! dunk!", og jeg tenkte "au! au! au!". Det skal visstnok være en slags teknikk som gjør hele den seansen smertefri, men jeg fikk ikke helt den til å funke. Det gikk litt da! Og gøy var det! Jeg tror faktisk det er slik at jo fortere det går, jo enklere er det å følge takten til det firbente dyret. Men enda en ting blir da ganske aktuelt - kunnskapen om bremsing. Når jeg dumpet bortover sletten i x antall kilometer i timen følte jeg ikke at jeg hadde noen voldsom kontroll over tømmene, men siden jeg sitter her og skriver så er jo det et levende bevis på at jeg hadde tilstrekkelig med makt over snorene til å tøyle skapningens løssluppenhet, og slik redde min dyrebare benmarg. Fart er uansett et kikk, og doningen behandlet meg sånn i det hele ganske bra.
For å nevne mer så måtte vi ta småfly inn til og ut av en landsby i jungelen. Der deltok vi også i vannballongkrig med de lokale småbarna. For å informere så er de ganske gira på karneval her i Sør-Amerika, og da hører vann- og malingskasting med (i alle fall her i Bolivia, vet ikke om det er slik andre steder). Vi kastet ingen maling der da, men vannet gikk så det suste. Det var morsomt.
Vi badet også på et sted hvor det muligens var piraja. Jeg er litt usikker - vi fikk først høre at det ikke var piraja der, men etterpå fikk vi høre det motsatte. Men så vidt jeg vet ble ingen spist av piraja, men jeg har spist både piraja og krokodille. Piraja var relativt godt/greit, og det krokodillekjøttet trodde jeg var kylling da jeg åt det (hadde nettopp stått opp til den middagen, jeg hadde vært langt uti jungelland og kom tilbake om morgenen etter å ha ridd om natten, føltes som jeg hadde tømmermenn - var derfor uten informasjon om hva slags fór jeg inntok) - det smakte ..relativt godt.
Håpe dåkk har det bra hem på Melhus og oppi Flå:) og håpe dåkk på fløttefot også har det bra:) Beklage at æ har gitt lite lyd fra mæ, men æ slo t skikkelig no;) mått no d. Og håpe dåkk e fornøyd no:p neida..;) Æ må få sendt derre postkortan. Takk for fixing av søknad og!
Æ har det fantastisk her!:) Men bli selvfølgelig godt å sjå dåkk igjen når den tid kjæm!;)
Gla i dåkk!
~ Massiv mokkasinhilsen fra Kristian:)
lørdag 31. januar 2009
Weeehooo!
Klokken er naa 11.23 paa formiddagen, og jeg sitter paa en internetkafé i Mejia (en landsby ved kysten) i Peru. Koster 1 sol (2 kr) aa laane nettet i en time - billig ;)
Peru er fantastisk! Har opplevd saa vanvittig mye de siste dagene at jeg tror ikke jeg makter aa ramse opp alt. Det er ogsaa saann at jeg ikke klarer aa hente ut alt fra minnet heller, saa tror jeg bor begynne aa skrive ned ting saa jeg ikke glemmer. Men kan fortelle at vi har kjort sandbuggy i orkenen (riktig nok ikke kjort SELV) - der var saaaaaa raatt:D fantastisk! Ogsaa laa vi (og provde aa staa) paa brett ned sanddynene. Vi har kjort smaafly over Nazca-linjene - linjer/monstre i orkenen som indianere lagde for leeenge siden, tenker de iallefall er over 1000 aar gamle. Har ogsaa vaert utrolig goy aa gaa rundt i byer og landsbyer og se paa ting og folk. Skjonner ikke stort spansk, men det er konge likevel! Folkene er for det meste alle tiders. Traff til og med paa en kar i Lima som hadde hort om Rosenborg:D
I natt laa vi i nabobyen Mollendo. Var en ganske shabby by - slumaktig egentlig. Falleferdige krokeslott og greier. Og jeg laa paa et trangt lite rom (frivillig ;P) overst i det snedige byggverket vi overnattet i, et motell pa en maate - bare ikke likt noe motell man finner i Norge;) Med hengelaas paa doren og 15 kilo stov under sengen, saa slo det likevel an!
Vi var ogsaa pa stranden i gaar. Sanden koookte, vanvittig varm! Villt goy med store bolger, og i dag skal vi paa stranden her nedenfor Mejia - enda storre bolger!
Kan ramse opp at vi laa 2 netter paa hotell i Lima (hovedstaden) - der hadde vi basseng aa baske i, og vi laa 2 netter i Ica - basseng der og :D, og en natt tilbringte vi med nattbuss fra Ica til Arequipa. Soving paa den bussen var et prakk. Vaaknet, sovnet, vaaknet, sovnet. Vondt i nakken... vondt i andre siden av nakken... albue i fjeset.. osv.
Fra Arequipa tok vi buss til Mollendo. Koffertene vaare etterlot vi i Arequipa, hvor vi skal dra i ettermiddag, og sekkene ligger paa "motellet" i Mollendo. Skal tilbake dit etter at vi har vaert paa stranden her i Mejia.
Mulig det ble litt rot i denne "oversikten" jeg naa gav, som sagt det er vanskelig aa hente ting ut av minnet. Trengte litt hjelp naa:p Ting skjer saa fort, og det skjer saa mye, at det er vanskelig for de smaa graa a holde folge.
Ellers vil jeg hilse hjem til eventuelle venner som gidder aa lese dette:p
Ogsaa vil jeg selvfolgelig si hei til mamma og pappa, og Lene & Torgeir, og Lise & Bjarne;D Sistnevnte maa hilse guttene og fortelle at onkel fortsatt ikke er blitt spist av gribber.. Eller kanskje det ikke er saa lurt aa si det, vi vil ikke at de skal gaa rundt og tro at jeg naar som helst kan bli angrepet av glupse, sor-amerikanske fjerkre.
Jeg kan ogsaa nevnte at helsa holder seg. Tror ikke jeg har blitt daarlig enda:D
og vaeret her er fantastisk:D det maa jeg jo ogsaa si! Sola er DIGG! Og det er VARMT! Saa behagelig temperatur om kvelden ogsaa. I gaar kveld var vi oppe paa taket til det kraakeslottet vi overnattet i, hvor vi hadde en stund med Bibelen, og med vakker stjernehimmel og utsikten over de saeregne, sjarmerende ronnene kan jeg trygt si at jeg digger dette landet.
Og jeg har kjopt meg hatt!:D Jeg er naa en turist i toppklasse.
Jeg har det fantastisk! Takk for meg;)
Klokken er naa 11.23 paa formiddagen, og jeg sitter paa en internetkafé i Mejia (en landsby ved kysten) i Peru. Koster 1 sol (2 kr) aa laane nettet i en time - billig ;)
Peru er fantastisk! Har opplevd saa vanvittig mye de siste dagene at jeg tror ikke jeg makter aa ramse opp alt. Det er ogsaa saann at jeg ikke klarer aa hente ut alt fra minnet heller, saa tror jeg bor begynne aa skrive ned ting saa jeg ikke glemmer. Men kan fortelle at vi har kjort sandbuggy i orkenen (riktig nok ikke kjort SELV) - der var saaaaaa raatt:D fantastisk! Ogsaa laa vi (og provde aa staa) paa brett ned sanddynene. Vi har kjort smaafly over Nazca-linjene - linjer/monstre i orkenen som indianere lagde for leeenge siden, tenker de iallefall er over 1000 aar gamle. Har ogsaa vaert utrolig goy aa gaa rundt i byer og landsbyer og se paa ting og folk. Skjonner ikke stort spansk, men det er konge likevel! Folkene er for det meste alle tiders. Traff til og med paa en kar i Lima som hadde hort om Rosenborg:D
I natt laa vi i nabobyen Mollendo. Var en ganske shabby by - slumaktig egentlig. Falleferdige krokeslott og greier. Og jeg laa paa et trangt lite rom (frivillig ;P) overst i det snedige byggverket vi overnattet i, et motell pa en maate - bare ikke likt noe motell man finner i Norge;) Med hengelaas paa doren og 15 kilo stov under sengen, saa slo det likevel an!
Vi var ogsaa pa stranden i gaar. Sanden koookte, vanvittig varm! Villt goy med store bolger, og i dag skal vi paa stranden her nedenfor Mejia - enda storre bolger!
Kan ramse opp at vi laa 2 netter paa hotell i Lima (hovedstaden) - der hadde vi basseng aa baske i, og vi laa 2 netter i Ica - basseng der og :D, og en natt tilbringte vi med nattbuss fra Ica til Arequipa. Soving paa den bussen var et prakk. Vaaknet, sovnet, vaaknet, sovnet. Vondt i nakken... vondt i andre siden av nakken... albue i fjeset.. osv.
Fra Arequipa tok vi buss til Mollendo. Koffertene vaare etterlot vi i Arequipa, hvor vi skal dra i ettermiddag, og sekkene ligger paa "motellet" i Mollendo. Skal tilbake dit etter at vi har vaert paa stranden her i Mejia.
Mulig det ble litt rot i denne "oversikten" jeg naa gav, som sagt det er vanskelig aa hente ting ut av minnet. Trengte litt hjelp naa:p Ting skjer saa fort, og det skjer saa mye, at det er vanskelig for de smaa graa a holde folge.
Ellers vil jeg hilse hjem til eventuelle venner som gidder aa lese dette:p
Ogsaa vil jeg selvfolgelig si hei til mamma og pappa, og Lene & Torgeir, og Lise & Bjarne;D Sistnevnte maa hilse guttene og fortelle at onkel fortsatt ikke er blitt spist av gribber.. Eller kanskje det ikke er saa lurt aa si det, vi vil ikke at de skal gaa rundt og tro at jeg naar som helst kan bli angrepet av glupse, sor-amerikanske fjerkre.
Jeg kan ogsaa nevnte at helsa holder seg. Tror ikke jeg har blitt daarlig enda:D
og vaeret her er fantastisk:D det maa jeg jo ogsaa si! Sola er DIGG! Og det er VARMT! Saa behagelig temperatur om kvelden ogsaa. I gaar kveld var vi oppe paa taket til det kraakeslottet vi overnattet i, hvor vi hadde en stund med Bibelen, og med vakker stjernehimmel og utsikten over de saeregne, sjarmerende ronnene kan jeg trygt si at jeg digger dette landet.
Og jeg har kjopt meg hatt!:D Jeg er naa en turist i toppklasse.
Jeg har det fantastisk! Takk for meg;)
fredag 16. januar 2009
Snart i Sør-Amerika
Nå er det godt og vel en uke til vi drar til Peru og Bolivia, og jeg gleeeeeeeeeeder meg enormt!! :D Det blir så utrolig bra!
Bør man nå da kanskje begynne på pakkingen...?
Neida, det er det ikke stress med. Skal jo også tross alt pakke minimalt - planen er å ha god plass til alt jeg kommer til å ta med på turen hjem igjen (inkaluer, panfløyte, div. suvenirer, samt x antall lamababyer +++).
Kommer til å bli kjempebra.
Men før vi drar så tror jeg det vil være et vist valgt å justere litt på leggetiden. Den har i løpet av den siste uken sklidd drastisk ut, og resultatet er blitt at jeg nå er (nesten..) like slapp som en gullfisk med nervesvikt.
En natt satt vi (Jan Magnus, Julian, Rode og jeg) faktisk opp til kl. 2 og spilte Ticket to Ride. Fantastisk fengende å leke med tog.
Men dette må dere vite,barn: Hvilken tid av døgnet man anvender til å spille dette spillet, går sterkt utover hvordan hele seansen utarter seg. Slik nattlig aktivitet som undertegnede har tatt del i blir etter hvert overfylt av lavterskelhumor, og evnen til å tenke strategisk svinner bort i natten idet enkelte blir sittende i et søvnig blinde hvor en nesten fullt og helt ignorerer brettet og utvikler kleptomane tendenser i retning kortstokken.
For å informere om andre aktiviteter:
Det begynte med Julians sprøe plan om å stable så mange lenestoler som mulig, vi utviklet det litt og endte med høyderekord i sjakkspill. (Til venstre har vi John André.)
~Fred ut.
Bør man nå da kanskje begynne på pakkingen...?
Neida, det er det ikke stress med. Skal jo også tross alt pakke minimalt - planen er å ha god plass til alt jeg kommer til å ta med på turen hjem igjen (inkaluer, panfløyte, div. suvenirer, samt x antall lamababyer +++).
Kommer til å bli kjempebra.
Men før vi drar så tror jeg det vil være et vist valgt å justere litt på leggetiden. Den har i løpet av den siste uken sklidd drastisk ut, og resultatet er blitt at jeg nå er (nesten..) like slapp som en gullfisk med nervesvikt.
En natt satt vi (Jan Magnus, Julian, Rode og jeg) faktisk opp til kl. 2 og spilte Ticket to Ride. Fantastisk fengende å leke med tog.
Men dette må dere vite,barn: Hvilken tid av døgnet man anvender til å spille dette spillet, går sterkt utover hvordan hele seansen utarter seg. Slik nattlig aktivitet som undertegnede har tatt del i blir etter hvert overfylt av lavterskelhumor, og evnen til å tenke strategisk svinner bort i natten idet enkelte blir sittende i et søvnig blinde hvor en nesten fullt og helt ignorerer brettet og utvikler kleptomane tendenser i retning kortstokken.
For å informere om andre aktiviteter:
Det begynte med Julians sprøe plan om å stable så mange lenestoler som mulig, vi utviklet det litt og endte med høyderekord i sjakkspill. (Til venstre har vi John André.)
~Fred ut.
onsdag 31. desember 2008
JUL!! :o)
Føler at jeg sier dette i seneste laget, men likevel: God Jul! :D og snart godt nyttår!
Til min store overraskelse våknet jeg i dag til rykende (-kan jeg si det?) fersk nysnø. Snadder. Bra den kom og dekket til den vel og godt isbelagte veien.
Men julestemning? Oh yes:)
Til min store overraskelse våknet jeg i dag til rykende (-kan jeg si det?) fersk nysnø. Snadder. Bra den kom og dekket til den vel og godt isbelagte veien.
Men julestemning? Oh yes:)
Abonner på:
Innlegg (Atom)